I dag minner hele USA og resten av verdene det som skjedde nå for 10år siden. Tenk det har gått 10år nå, men det føles litt som om det var i går.
På denne dagen for 10år siden satt jeg hjemme hos familien min og så alt som skjedde i New York på TV’en. Jeg var da bare 11år og viste ganske så lite om hvordan verdene er. Men som resten av verden var jeg like rystet over det som utspillet seg på TV skjermen.
I 2008 dro jeg på klassetur til New York, hvor jeg fikk se Ground Zero. Selv om det da var gått 7år etter hendelsen var det forsatt mange som var der for å sørge over de de hadde mistet, eller bare vise sin respekt. Selv om det da var en byggeplass var det forsatt friske blomster der, nye kort der og mye følelser. Og jeg tror ikke alle skjønte at her en gang stod noen av verdens høyeste hus, eller at her for bare 7år siden gikk mange tusen menneskeliv tapt. Det var litt absurd.
Her er et bilde fra den dagen i 2008. Det var ikke mye vi fikk se, men det vi så gjorde nok inntrykk.
Videre går tankene mine på den hendelsen som skjedde her i Norge den 22.juli. Og nok en gang blir hele verdens bildet til noe absurd og uvirkelig. Det blir stilt mange spørsmål rundt hendelsene, både her og i USA, men det er spørsmål som ikke jeg kan eller vil svare på. For jeg er bare en av de som observerer og følere. Og det er mange av oss, og de som sitter igjen med spørsmål og tomme svar skal vite av vi står bak dere og støtter dere igjennom alle spørsmålene.
