Det har vært noen underlige dager den siste tiden. Fylt med mange tanker på hvordan ting kommer til å bli fram over. Og jeg må si at følelsen er god, selv om fremtiden forsatt er litt usikker. Men siden det har vært noen endringer i livet mitt den siste tiden har søvn rytmen min blitt helt på tryne! Jeg prøver veldig om å være i seng og under dyna inne klokken er blitt 1, men det er langt i fra lett. Vet ikke hvorfor det er blitt sånn, men sånn er det nå blitt. Så her sitter jeg da, og prøver å planlegge morgen dagen. Som virke litt menings løst fordi at jeg at den ikke kommer til å bli helt sånn jeg planlegger den. Mest fordi at jeg ikke klarer å lure meg selv ut av sengen innen klokken er tidligst 11. Veldig irriterende, for for det første får jeg ikke med meg God Morgen Norge og for det andre så blir alt forskyvet. OG SÅ er dagen forsvunnet i et jafs!
Sånn var dagen idag blant annet. Dette er den siste uken min i Bodø, til helgen vender jeg nesen hjemover for en god stund. Skal ikke si for godt, for det vet jeg ikke. Men jeg har begynt ned pakkingen av diverse ting og krimskrams, så ting er litt mere oversiktlig nå enn det det var i går natt da jeg laget meg en liste over det jeg skulle gjøre de neste fem dagene. Men så kommer vi til dagens hendelse, som nå er en av de mange grunnen for at jeg sitter her å skriver istedet for å ligge under den deilige dynen min.
Som mange vet er Facebook en stor felle. Det er ingen hemmelighet det. Jeg hadde tatt meg middags pause og skulle bare oppdatere de spillene jeg spiller på Facebook for tiden før jeg kastet meg igang med oppgavene mine. Men da ble jeg fanget av en status oppdatering, noe som skulle vise seg å være noe helt forferdelig! Den ene status oppdateringen etter den andre førte meg til den riktige kilden, og jeg fikk et lite sjokk da jeg oppdaget hva som hadde hendt….
Ei av de jeg har spilt sammen med i skolekorpset mistet søsteren sin i går, 21.11.11. Bare 17år, og i en ulykke som jeg vet veldig lite om..
Men siden dette stod på Facebook, måtte dette dobbel sjekkes om det var sant. Og dessverre var det det.
Disse nyheten gjorde meg helt ør og nesten litt kvalm, jeg skalv av det som hadde skjedd. For hele hendelsen var ganske uforståelig. Og det stikker meg virkelig i hjertet når jeg tenker på det.
Jeg velger nå å avslutte dette for å verne om de etterlatte, men de skal vite at vi alle er med dem i sjelen. Måtte dere alle komme trygt hjem igjen.
Men sant skal sies at jeg plages litt med knutene, men snart skal dere nok få se første forsøket glitre her på bloggen. Det lover jeg 
